Kiribati er et stort øy område i Oseania. Kiribati øyer har vært store vulkanøyer som ligger i havet som har sunket nedover og blitt mange småøyer. Grunnen til at vulkan øyene synker inn er fordi havbunnen synker. På Kiribati er det 99,9% hav. Landområdet Kiribati består av 32 atolløyer som er delt inn i 3 grupper, desse gruppene heter Gilbertøyene, Phoenixøyene og Linjeøyene. Det er bare Gilbert og tre av Linjeøyene, som er til sammen 21 øyer som det bur folk på. Havet som ligg rundt Kiribati er som en ørken av hav. Presidenten på Kiribati heter Anote Tong.
Magnus og Tom-Rune.
Hvordan det er mulig å bo på Kitibati
Det er et veldig vanskelig liv på Kiribati. De fleste lever av fiske som dei fiske selv, men siden det er mangel på kloakkanlegg gjør at fisken er giftig og farlig å spise. Barnedøyingen i Kiribati er høg, dette fordi vannet ikke er rent og fisken er farlig å spise. Siden barnedøyinga er høg er også fødselstallene veldig høye. Den harde kampen om overlevelse på Kiribati er som Charles Darwin sa "Den som utnytter resursene best overlever lengst". De fleste på øyene er klart pakket til å flykte til et annet land i tilfelle det kommer en stor tørkeperiode som kan gjør at det blir slutten for Kiribati.
Global Oppvarming
Rundt ekvator blåser vindene normalt og drar med seg havvannet østover. Men innimellom hender det at luftstrømmene og havstrømmene snur, dette kalles el Niño. Det er noen veldig spesielle ting som skjer på Kiribati, ørkenområda kan få stormende regnvær, mens regnskogen kan oppleve tørke. På grunn av el Niño(tørkeperioden) blir det dramatisk for havnivået. Havnivået blir lavere og lavere fordi det ikke regner i tørkeperioden. Varer tørken lenge blir det veldig dramatisk i forhold til havnivået og mat(fisk). De siste åra har desse tørkeperiodene komt oftere og dette har med global oppvarming og gjør. Havnivået stiger dramatisk i utslag av global oppvarming, dette er det to grunner til. Den ene grunnen er at varmt vann tar mer plass enn kaldt derfor stiger det, og den andre grunnen er isen på Grønland og Antarktis smelte.
Kiribati, rik på fisk
Det er lavt under havet rundt øyene på Kiribati derfor er det ganske lett å skaffe fisk. Derfor har de enkle redskap for å fange fisken. Kanoene de er ute i kan ikke tas langt ut fordi de er ikke så veldig trygge. De må fange veldig mye fisk fordi alle innbyggerne lever på fisk, de spiser fisk til hvert måltid.
Utenlandske rovfiskere
Folk er først og fremst ute etter tunfisk og Kiribati områdene er de rikeste fiskefeltene i verden. Det blir fiska ca 150 000 tonn i året. Det blir solgt 90% av dette til USA, Taiwan, Kina, Japan og Sør-Korea. Det er også veldig mange som kommer inn og tjuvfisker og siden de ikke har noen kystvakt så er det vanskelig å få tak i de. Magnus Horpestad
Vann og kloakk
Mangel på rent ferskvann er et stort og økende problem på Kiribati. Brønnene er veldig grunne og det er på grunn av brønnene består av kalkstein, som øyene består av, er porøs. Selv om hver innbygger på Kiribati er vant til og bruke lite vann er det ikke nokk til alle. Det kommer saltvann gjennom hulrommene i berget bare få meter under bakken. Og det fyller opp brønnen med salt vann sånn at det bare er et lite tynt lag ferskvann. Befolkningen på Kiribati er veldig avhengig av regnskyllene som kommer med ujevne mellomrom. Viss det går for lang tid me regnskyllene vil saltvannet trekke gjennom brønnene og gjøre vannet ubrukelig.
Kiribati har heller ikke et skikkelig kloakksystem som kan rense kloakken eller lede den trygt ut på djupt vann. Hele 60% av befolkningen mangler tilgang til noe form for toalett. På en atoll kor det aldri er lenger en 30-40 meter til havet er det for den enkelte en grei måte å gjøre fra seg der. Dette er spesielt et stort forureiningsproblem. Det fører til at fisken som lever i lagunene og rundt korallrevene blir ødelagt, og av og til giftig. Kombinasjonen av forurensa mat, mangel på reint vann og generelt dårlig hygiene gjør at barnedødeligheten på Kiribati er høy. Det fører til at familier må få mange barn for å sikre seg. I gjennomsnitt får kvinnene på Kiribati mer en fire barn hver. Det gjør rask befolkningsvekst, noe som gir enda mer forureining og press på begrensa vann ressurser. En veldig hard og vond sirkel.
Slutten for Kiribati?
De lavtliggende øyene er veldig utsatt for å bli oversvømt. De små endringene i havnivået kan være en stor skade, og er en trussel for befolkningen. Strand kanten flytter seg stadig in mot land. Mange av øyene opplever oversvømmelser en eller to ganger i året. Av oversvømmelser kan det komme store stormer, og kan ødelegge hele øyen og bryte den sammen.
Dette var det som skjedde i 1999 når de to ubebodde koralløyene forsvant i havet i Tuvalu. Tuvalu er nabo landet til Kiribati. Viss det blir litt mer økninger i havet (isen på Grønland og Antarktis smelter) så vil de litt høyere øyene bli oversvømt og forsvinne. Folk på Kiribati er allerede klar pakket for å reise fra landet sitt på grunn av oversvømmelser.
Atoller
Atoller er det som har dannet Kiribati. Atollene er dannet av vulkantopper som har sunket. Øyene synker inn på grunn av havbunnen synker inn. Med tiden synker havbunnen under vulkanøya inn, og den forsvinner dypere ned i havet. Til slutt kan hele vilkanøya forsvinne og tilbake er det korallrever, som vi da kaller en atoll. Atolløyene er altså dannet på toppene av undersjøiske vulkaner.
Kiribati
Kiribati er et stort øy område i Oseania. Kiribati øyer har vært store vulkanøyer som ligger i havet som har sunket nedover og blitt mange småøyer. Grunnen til at vulkan øyene synker inn er fordi havbunnen synker. På Kiribati er det 99,9% hav. Landområdet Kiribati består av 32 atolløyer som er delt inn i 3 grupper, desse gruppene heter Gilbertøyene, Phoenixøyene og Linjeøyene. Det er bare Gilbert og tre av Linjeøyene, som er til sammen 21 øyer som det bur folk på. Havet som ligg rundt Kiribati er som en ørken av hav. Presidenten på Kiribati heter Anote Tong.
Magnus og Tom-Rune.
Hvordan det er mulig å bo på Kitibati
Det er et veldig vanskelig liv på Kiribati. De fleste lever av fiske som dei fiske selv, men siden det er mangel på kloakkanlegg gjør at fisken er giftig og farlig å spise. Barnedøyingen i Kiribati er høg, dette fordi vannet ikke er rent og fisken er farlig å spise. Siden barnedøyinga er høg er også fødselstallene veldig høye. Den harde kampen om overlevelse på Kiribati er som Charles Darwin sa "Den som utnytter resursene best overlever lengst". De fleste på øyene er klart pakket til å flykte til et annet land i tilfelle det kommer en stor tørkeperiode som kan gjør at det blir slutten for Kiribati.
Global Oppvarming
Rundt ekvator blåser vindene normalt og drar med seg havvannet østover. Men innimellom hender det at luftstrømmene og havstrømmene snur, dette kalles el Niño. Det er noen veldig spesielle ting som skjer på Kiribati, ørkenområda kan få stormende regnvær, mens regnskogen kan oppleve tørke. På grunn av el Niño(tørkeperioden) blir det dramatisk for havnivået. Havnivået blir lavere og lavere fordi det ikke regner i tørkeperioden. Varer tørken lenge blir det veldig dramatisk i forhold til havnivået og mat(fisk). De siste åra har desse tørkeperiodene komt oftere og dette har med global oppvarming og gjør. Havnivået stiger dramatisk i utslag av global oppvarming, dette er det to grunner til. Den ene grunnen er at varmt vann tar mer plass enn kaldt derfor stiger det, og den andre grunnen er isen på Grønland og Antarktis smelte.
Kiribati, rik på fisk
Det er lavt under havet rundt øyene på Kiribati derfor er det ganske lett å skaffe fisk. Derfor har de enkle redskap for å fange fisken. Kanoene de er ute i kan ikke tas langt ut fordi de er ikke så veldig trygge. De må fange veldig mye fisk fordi alle innbyggerne lever på fisk, de spiser fisk til hvert måltid.
Utenlandske rovfiskere
Folk er først og fremst ute etter tunfisk og Kiribati områdene er de rikeste fiskefeltene i verden. Det blir fiska ca 150 000 tonn i året. Det blir solgt 90% av dette til USA, Taiwan, Kina, Japan og Sør-Korea. Det er også veldig mange som kommer inn og tjuvfisker og siden de ikke har noen kystvakt så er det vanskelig å få tak i de.Magnus Horpestad
Vann og kloakk
Mangel på rent ferskvann er et stort og økende problem på Kiribati. Brønnene er veldig grunne og det er på grunn av brønnene består av kalkstein, som øyene består av, er porøs. Selv om hver innbygger på Kiribati er vant til og bruke lite vann er det ikke nokk til alle. Det kommer saltvann gjennom hulrommene i berget bare få meter under bakken. Og det fyller opp brønnen med salt vann sånn at det bare er et lite tynt lag ferskvann. Befolkningen på Kiribati er veldig avhengig av regnskyllene som kommer med ujevne mellomrom. Viss det går for lang tid me regnskyllene vil saltvannet trekke gjennom brønnene og gjøre vannet ubrukelig.
Kiribati har heller ikke et skikkelig kloakksystem som kan rense kloakken eller lede den trygt ut på djupt vann. Hele 60% av befolkningen mangler tilgang til noe form for toalett. På en atoll kor det aldri er lenger en 30-40 meter til havet er det for den enkelte en grei måte å gjøre fra seg der. Dette er spesielt et stort forureiningsproblem. Det fører til at fisken som lever i lagunene og rundt korallrevene blir ødelagt, og av og til giftig. Kombinasjonen av forurensa mat, mangel på reint vann og generelt dårlig hygiene gjør at barnedødeligheten på Kiribati er høy. Det fører til at familier må få mange barn for å sikre seg. I gjennomsnitt får kvinnene på Kiribati mer en fire barn hver. Det gjør rask befolkningsvekst, noe som gir enda mer forureining og press på begrensa vann ressurser. En veldig hard og vond sirkel.
Slutten for Kiribati?
De lavtliggende øyene er veldig utsatt for å bli oversvømt. De små endringene i havnivået kan være en stor skade, og er en trussel for befolkningen. Strand kanten flytter seg stadig in mot land. Mange av øyene opplever oversvømmelser en eller to ganger i året. Av oversvømmelser kan det komme store stormer, og kan ødelegge hele øyen og bryte den sammen.
Dette var det som skjedde i 1999 når de to ubebodde koralløyene forsvant i havet i Tuvalu. Tuvalu er nabo landet til Kiribati. Viss det blir litt mer økninger i havet (isen på Grønland og Antarktis smelter) så vil de litt høyere øyene bli oversvømt og forsvinne. Folk på Kiribati er allerede klar pakket for å reise fra landet sitt på grunn av oversvømmelser.
Atoller
Atoller er det som har dannet Kiribati. Atollene er dannet av vulkantopper som har sunket. Øyene synker inn på grunn av havbunnen synker inn. Med tiden synker havbunnen under vulkanøya inn, og den forsvinner dypere ned i havet. Til slutt kan hele vilkanøya forsvinne og tilbake er det korallrever, som vi da kaller en atoll. Atolløyene er altså dannet på toppene av undersjøiske vulkaner.
Tom-Rune Grude
ordforklaring atoll
Kilder:
MATRIKS 10 Geografi s.105-110
http://no.wikipedia.org/wiki/Kiribati